Olavs gravsted – og resten av helgen

Vang kirke i Alberta, Canada, der Olav Ryland er begravet og ble minnet i gudstjenesten i går:

Vi har vært sammen med 3 av Olavs barn både da og resten av helgen. Det har vært veldig fint
.

Her er de – Anna (eldst), Evert og Gunvor:

De la ned krans på farens grav, gravsteinen kommer i august:

Gravplassen ligger tvers over veien fra kirken og er et nydelig, stille sted på landsbygda, akkurat slikt et sted Olav trivdes:

Etter gudstjeneste og minnestund var det kirkekaffi i kjelleren. Jeg og SA hadde sunget tre sanger under gudstjenesten, det var nok derfor vi fikk den flotte historieboken om stedets skandinaviske røtter av presidenten i kirken, her sitter han til bords:

Evert R, Torstein og Anna R er også med på bildet.

Ida, Olavs kone, er ikke så sterk. Hun har flyttet til en slags trygdebolig siste året, men vi besøkte henne faktisk på sykehuset lørdagskvelden sammen med Evert. Det var godt å se henne:

Evert var slik en fantastisk vert. Han vartet opp og viste oss rundt og sørget for oss på alle mulige måter – han var glad for besøk fra Norge! Her er kirken der Olav og Ida og deres hjelpere samlet så mange indianerbarn hver søndag (pluss 10-15 voksne) de siste årene Olav levde:

Se bilen vår, Åsta!

Kirkedøren sto åpen, fant vi ut, så vi gikk inn:

Det mest rørende der inne var et bilde av Jesus og barna, Jesus var tegnet som indianer.

Etter kirkebesøket kjørte vi innom indianerreservatet der Olav brukte mye av sin tid – der var fine offentlige bygninger men dårlig vedlikeholdte veier og bolighus, og mye kriminalitet. Ikke så lett å leve opp til en fremmed, påtvunget livsstil med mye medfølgende offentlige dollar

. Både trist og interessant å høre om det.

Ellers spiste vi masse god mat (TUSEN takk, Evert), bodde som grever, fikk smake Saskatoon-bær, kjørte go-cart, badet og solte oss. Her er Annas datter Karina og hennes venninne i solnedgangen på Ma-Me-o-stranden (ligger i Cree-indianernes reservat, mye av arealet i området var utleid (bygslet) til hyttebygging for folk flest):

Her studerer Anna og Stein Arild reiseruten vår videre:

Nå har vi nemlig “snudd” – vi har begynt på den lange hjemveien mot Michigan……